Det blir Kvenske kulturdager i Alta 18. – 21. mars, under Borealisfestivalen.
Det blir filmkveld, salg av kvensk mat, konsert, foredrag, stand, fotoutstilling, gudstjeneste mm.

Foreløpig program (med forbehold om endringer):

I forkant av dagene skjer følgende:

Onsdag 10. mars
kl 10-12, Amfi:
Alf Nilsen-Børskog signerer sine bøker. Mulighet for å kjøpe alle bøkene, også den siste diktsamlingen.

Torsdag 11. – lørdag 13. mars
Winter Garden Party:
Kom på Winter Garden Party og kjøp “kvensk tapas” og opplev alt det spennende der. Hagen åpner torsdag kl 20 og er åpen fra kl 11 – 23 fredag og lørdag. Alle rettigheter.

Torsdag 18. mars:
Filmkveld på kinoen, gratis arrangement:
Kl 17 Åpning
kl 17.15 – 17.40:
Jakten på Soria Moria (premiere og -markering, barne-/ungdomsfilm), Anstein Mikkelsen og Monika I. Hansen
KL 18.00 – 18.30
Karine ja kadonu loru (barnefilm) av Anstein Mikkelsen
18.45 – 19.15
Mie halvan kotia (Mona Mörtlund)
19.30 – 20.10
Hjertespråket (dokumentar, Sirkka Seljevoll), møte med Sirkka Seljevoll i forkant
20.30 – 21
Twin Trek (dokumentar, June Chua)
21.15 – 22.15
Norges kväner (fakta, Greger Grönquist)

NB! Endringer i tidspunkter kan forekomme, da vi tilpasser til eventuell innkomst av vinner av Finnmarksløpet :-)
Salg av kaffe, kaffeost, t-skjorter, bøker etc på kinoen.

Fredag 19. mars:
Fotoutstilling i lavvoen på Winter Garden Party
kl 14 Presentasjon av workshop av ungdomsarbeider

kl 17 Amfi:
Foredrag om kvenske navn i og langs Altaelva.

Konsert på Sentrum Scene kl 20 – 23
Elever med finsk som 2. språk
Agnes Eriksen
Daleng & Dahl (Jan og Cille)
Jord fra Tårnedalen

Lørdag 20. mars:
Stand på Amfi med mini-konserter, salg av t-skjorter, bøker etc

Søndag 21. mars:
Kvensk gudstjeneste i Alta gamle kirke kl 11

Facebook-event

Det har sannelig min hatt skjedd et og annet når det gjelder NRKs en gang svært så stemoderlige behandling av pop og rock. I deres egen TV-serie «Norsk rocks historie» fikk vi se flere helt hysterisk lattervekkende eksempler på dette. Bransjens daværende sjefsmogul, syvende far i huset og gudfar (legg til det du eventuelt mener passer) Egil Monn-Iversen prøvde til og med å hindre Elvis Presley å bli utgitt i Norge, da han med fynd og klem mente at «Heartbreak Hotel» var en låt som rett og slett var undermåls.

Rock, og sågar pop, ble sett på som undermåls tullball fremført av lurvete og hule mennesker med altfor mye fritid (ei oppfatning som fremdeles har en viss logisk klang i enkelte kretser), og det er lett å bare tro at dette er noe som tilhører svært, svært gammel fortid. Men det gjør det ikke. Selv på nittitallet var tilstanden i statskanalen regelrett ille når det kom til dekningen, enn si behandlingen, av pop og rock.

På radio ble situasjonen betydelig forbedret utover nittitallet, ikke minst med P3s inntredenen, og man trengte ikke lenger sitte pal foran apparatet for å høre ett, to spesifikke spesialprogram der man kunne risikere å ramle over noe bra man ikke hadde hørt om før. På TV har derimot ikke NRK særlig mye å skryte av.

Så sent som på andre del av nittitallet skrev sågar daværende BEAT-redaktør Morten Ståle Nilsen at man skulle tro NRK fortsatt bar nag til Elvis for at han drev og skjøt TV-apparater i fylla, vurdert ut fra hvor patetisk dekningen av rock var på norske lisensskjermer. «Veras vindu mot pop og rock», «Videoteket», «Zikk Zakk», «Z» (og minst et ytterligere tresifret antall programposter som begynte med bokstaven Z. Z var liksom ungdomsbokstaven; en slags datidas krøllalfa) var alle sammen spede forsøk på å møte ungdommen, og der programlederne het Ivar Dyrhaug, Petter Nome, Vera Kvaal m.fl. Så kom ikke her og fortell meg at det er hardt å vokse opp i dag. Vi hadde faen meg et og annet og stri med da vi var ung, vi også.

Til høsten har TV-programmet Lydverket (som også går på radio) gått over eteren i hele åtte år, noe NRK har all grunn til å være stolt av. Programmet har da også hatt en jevn stigning i kvalitet, og har fått lov til å utvikle seg over tid (noe NRK er flinkere til enn alle andre, fordi de ikke har samme krav til umiddelbar inntjening som de kommersielle kanalene. Det tok f.eks. lang tid før Anne Kath Hærland, Otto Jespersen, Tufte/Eia og andre havnet der de er i dag).

Nå kan det derimot late til at det er slutt. Det eneste som er klart er at programmet skal gå ut år 2010, og fra høsten av flyttes det til NRK2, og blir sendt tidligere på kvelden.
Nå virker det ganske dustete at ikke mellomlederne i organisasjonskaoset NRK (som har flere mellomledere og avdelinger enn de har ansatte og programmer) kunne sagt tydelig fra om programmet skal fortsette eller legges ned for godt, enn si om det skal oppstå i nytt navn eller ny innpakning.

Uttalelsene har til nå vært fullstendig Thorvald Tåke. Men det hårreisende er at Lydverkets etter sigende største problem er at det ikke appellerer tilstrekkelig til de under 29 år. Som kollega Geir Rakvaag i Dagsavisen sa: «Programmet er ikke barnslig nok».

Og derfor er jeg spent på hvor den populærmusikalske pendelen til NRK nå kommer til å svinge. Skal vi over 29 år (vi er jo noen tusen stykker) tvinge oss selv til å begynne å se på «Beat for beat»? I så fall drikker jeg heller tresprit med overlegg for å miste synet, og begår en dobbel Van Gogh på ørene mine. Eller skal vi henvises til et nytt og dritsmalt musikkonsept på NRK2 eller NRK3 som går nattetid, gjerne med en tilbakekallet Eyvind Solås fra «Musikknytt» som programleder (for dere som, i likhet med meg, fortsatt sliter med å fortrenge det)?

Akkurat det er vanskelig å si, men jeg skjønner ikke at det ikke går an å lage et program som tar for seg populærmusikk, og samtidig henvender seg til et eldre publikum, uten å være fjollete, og uten at det skal kåres en vinner til slutt. Må det liksom være pubertalt hvis det skal handle om rock, pop eller hip hop? Det er i så fall relativt oppsiktsvekkende, når selv en gamling som meg (38 år) tilhører den andre generasjonen ungdom som vokste opp med det.

Troms Arbeiderparti ønsker å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse.

BPA er alternativ organisering av praktisk og personlig assistanse til funksjonshemmede der personen selv er arbeidsleder for sine personlige assistenter. Den funksjonshemmede kan i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som assistent, hva assistenten skal gjøre, hvor og til hvilke tider assistansen skal gis. Målet med brukerstyrt personlig assistanse er å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.

Det er foretatt flere undersøkelser av BPA-ordningen. Guldviks (2003) undersøkelse viser blant annet at BPA fører til større selvbestemmelse, høyere livskvalitet og gir mer individuelt utformet tjeneste som brukeren i stor grad styrer selv. Ordningen gir fleksibilitet og forutsigbarhet. Det er sammenheng mellom brukerinnflytelse og brukertilfredshet.

Før valget ble Arbeiderpartiet kritisert for å holde igjen for en sterkere rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. I debatter i media fremhold Arbeiderpartiet at de selvsagt var for dette, men på grunn av mengden høringssvar tok det lengre tid en først antatt. Det ble også fremholdt at den største utfordringen med sterkere rettighetsfesting av BPA ville være kostnadene. Med andre ord, tilbudet skulle bli bedre, men uten å øke kostnadene.

I høringsbrev datert 2. juli 2007 står det blant annet: Endringen vil ikke medføre noen endringer i vilkårene for retten til tjenester eller omfanget av tilbudet. Det legges derfor til grunn at de foreslåtte endringene ikke innebærer økte kostnader. Det foreslås ingen endringer i finansieringsform.

Troms Arbeiderparti mener dette blir feil fokus. At kostnadene kommer til å øke må være hevet over enhver tvil, men det er ikke BPA-ordningen som alene må ta ansvaret for dette. Selv om utgiftene kommunen i dag har på brukerne kan sies å flytte med over til BPA, vil ikke den frigjorte kapasiteten på de øvrige tjenestene kunne tas bort.

Vi vet alle at vi har en eldrebølge på gang, og at omsorgstjenesten rundt om i kommunene står foran store utfordringer. Troms Arbeiderparti mener en frigjort kapasitet i hjemmetjeneste og sykehjem kan brukes for å dekke et behov som allerede er der. Vi har også sett en rekke tilfeller der hjelpetrengende ungdom og voksne blir plassert på aldershjem/sykehjem. Årsakene til dette kan være mange, men det ikke den norske velferdsstaten verdig. Troms Arbeiderparti mener en styrking av BPA-ordningen vil kunne motvirke at slikt skjer i fremtiden.

Troms Arbeiderparti ønsker å fremme følgende punkter:

• En avgjørelse i saken må foreligge før stortinget tar sommerferie, 2010
• Utgifter til BPA utover 20 timer pr. uke skal dekkes av staten
• Ordningen må også gjelde de som må ha hjelp til å administrere sin BPA
• Uavhengig av arbeidsgivermodell skal brukeren alltid ha siste ordet
• Uavhengig av arbeidsgivermodell må assistentenes arbeidstakerforhold sikres gjennom ordnede tilsetningsforhold som sikrer deres rettigheter for lov og avtaleverk

Uttalelsen er vedtatt på Troms Arbeiderparti sitt årsmøte 20. – 21. februar 2010

Troms Arbeiderparti ser med bekymring på kvaliteten av vegvedlikeholdet, samt at driftsutgiftene for vegene har økt kraftig i de siste år.

Troms Arbeiderparti er kjent med at konkurranseutsettingen av vegvedlikeholdet evalueres, og imøteser utfallet av denne.

Troms Arbeiderparti ber fylkesråd og regjering jobbe for å få til et kvalitetsmessig bedre vegvedlikehold, samt innføre ordninger som gjør at man får kontroll over kostnadsveksten.

Uttalelsen er vedtatt på Troms Arbeiderparti sitt årsmøte 20. – 21. februar 2010

Arbeiderpartiet ble i 2004 avslørt for å ha hemmelige møter med oljeindustrien. Dagsavisen kunne melde at sentrale Ap-politikere diskuterte viktige spørsmål innen olje, energi og industripolitikk sammen med innflytelsesrike personer fra oljeindustrien. Jens Stoltenberg lovde den gangen å rydde opp i egne rekker.

Men Stoltenberg må da ha gjort en dårlig jobb. VG kunne forrige uke melde at oljenettverket har forstsatt med å holde sine hemmelige møter. Inviterte Arbeiderpartipolitikere og topper fra oljebransjen med medlemskap i partiet møtes med jevne mellomrom bak lukkede dører for å diskutere sentrale spørsmål relatert til oljeindustrien.

Blant de inviterte er Finn Kristensen som har vært stortingsrepresentant, regjeringsmedlem og direktør i Statoil, Gunnar Berge, nå styreleder for oljeselskapet Petoro, men tidligere regjeringsmedlem, stortingsrepresentant og direktør for Oljedirektoratet og Stein Lier-Hansen som i dag er administrerende direktør i Norsk Industri. Tidligere skal også Jens Stolenberg ha vært med i gruppen når han var nærings- og energiminister på 90- tallet. Hege Marie Norheim (som i dag er direktør for Statoil sin nordområde satsningen), Sylvia Brustad, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen og Tore Nordtun har også deltatt på flere av møtene til oljenettverket.

Møtene til oljegruppen finner sted i en tid hvor det snart skal avgjøres om det skal igangsettes oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er lite som tyder på at nettverket med sin agenda ikke diskuter dette spørsmålet. Når landets største parti tar denne debatten på bakrommet er det svært urovekkende. Natur og Ungdom har lenge kjempet for at forvaltningen av norsk sokkel skal bli mer demokratisk, da kan vi ikke ha lukkede møter som dette.

Oljelobbyen har flere eksempler på at de spiller et udemokratisk spill. Arbeiderpartiet sine blandinger av roller er bare et av disse problemene. Årlig møtes politikere og topper fra oljebransjen i lukkede rom under den årlige Sanderstøl konferansen. Verken presse eller de som ikke er invitert har adgang her. Deltakerne på Sanderstøl konferansen får i like stor grad som representantene på Arbeiderpartiet sine oljemøter mulighet til å ta beslutninger som overkjører klimaet og miljøet.

Natur og Ungdom krever nå en åpen debatt om oljeboring i nord. Aksjonen mot Sanderstøl konferansen tidligere i februar var et klart signal om det. Norge kan ikke ha politikere og en oljebransje som misbruker sitt mandat for å skakkskjøre miljøet.

Krev at oljelobbyen fører en åpen og demokratisk debatt!

Med bakgrunn i Avinors planer for utvidelse av flyplassen i Tromsø er det på tide å se på andre muligheter for lokalisering av flyplassen i Tromsø.
Flyplassen ligger legger i dag beslag på areal som kan realisere både friluftsarealer, boareal og næringsareal på Tromsøya.
Byer som Tromsø kan sammenligne seg med har gjennomført samme prosess tidligere – og fått frigjort areal fra støyende og plasskrevende flytrafikk i byen.

Ønsker Tromsø å satse på reiseliv må flyplassen utvides betraktelig. Dette med bakgrunn i at store nok fly rett og slett ikke får lande på Langnes.
Langnes flyplass er for liten.

En relokalisering av flyplassen vil også skape forutsetningen for en hensiktsmessig logistikkløsning både med hensyn på passasjertrafikk og godstrafikk luftveien.

Nå er det på tide å få frigjort arealet på Langnes til aktiviteter som ikke kveler veksten av Tromsø by – og heller satse bærekraftig og langsiktig på en ny flyplass i Tromsø!

Tid: Tirsdag 16. mars klokken 19:30
Sted: Gymsalen på Sandnessund skole
Arrangør: FAU ved Sandnessund skole

Bakgrunn:
Tromsø kommune har hatt ute til høring et forslag om å legge ned Sandnessund skole fra høsten 2010. Høringa har ikke vært offentlig. Den har ikke vært annonsert i media. Høringsnotatet er sendt ut i henhold til ei adresseliste der flere av partene ikke en gang har fått notatet tilsendt. Blant annet har SFO ved Sandnessund skole selv måttet ta initiativ til å skaffe seg dokumentet.

Høringsfristen har vært tre uker, noe som er svært kort tid i forhold til sakens omfang. Saken skal behandles i kultur- idretts- og oppvestkommiteen tirsdag 9. mars.

Hovedtrekkene i forslaget går ut på å legge ned Sandnessund skole som barneskole fra høsten 2010. Elevene foreslås flyttet til naboskolene, Selnes og Slettaelva. Lokalene til Sandnessund skole skal tas i bruk som ungdomsskole. På denne måten skal Tromsø kommune spare ca. 3 millioner kroner og gi folk på Kvaløysletta et annenrangs ungdomskoletilbud i uoverskuelig framtid. Samtidig ser vi at det bygges den ene moderne ungdomskolen etter den andre i de øvrige bydelene.

FAU ved Sandessund skole har dokumentert og påpekt en rekke feil og mangler i høringa:
- Elevtallene for de kommende årene er underestimert.
- Elever fra vedtatte nye boligfelt er ikke tatt med i regnestykket.
- Skolenes kapasitet er oppgitt med for høye tall.
- Innsparingene framkommer ved at tilbudet om støtteundervisning fratas elever med spesielle behov.
- Kostnader til utbygging av SFO ved Selnes og Slettaelva tas ikke med.
- Kommunen forutsetter at ungene skal gå snarveier gjennom skogen for å unndra seg krav om skoleskyss.
- Videre forutsettes det at ungene skal gå omveier gjennom boliggatene for å unngå å måtte sikre skoleveien.

Saksframlegget til politikerne oppsumerer overfladisk de innkomne merknadene. Ingen av merknadene kommenteres eller tas til følge. Innstillingen fra administrasjonen er å legge ned Sandnessund skole fra høsten 2010. Det er direkte skremmende å se på hvilket grunnlag det forventes at kommunestyret skal kunne fatte et vedtak.

Egil B. Hammer

I dag er det blitt klart at Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen skal til Hammerfest for å delta på Barenskonferansen, og bruke deltagerne der til å få tilbakemelding på oljemeldinga som regjeirnga kommer med neste år. Det hele blir annonsert under overskriften: Skal høre på nordlendingene.

Det er jo vel go bra at olje- og energiministeren vil høre på nordlendingene, virkelig. For det betyr jo at han og bør være interessert i hva jeg mener. Men jeg håper at Terje og vil høre på ungdommen, når det kommer til spørsmålet om olje i nord. For det er ungdommen som skal styre dette landet når Terje er blitt pensjonert.

I sommer er en ypperlig anledning til akkurat dette! Fra 26. – 30. juli arrangerer Natur og Ungdom sommerleir i Rogaland. Over 200 ungdommer skal samles her, for å stake ut vegen til det fornybare Norge. Vi skal vise politikerne hva som må til for å få energirevolusjonen som vi trenger i dette landet. Over halvparten av energiforbruket vårt er fossilt! Norges størst forurenser, oljeindustrien, får fortsatt tildelt rekortmange områder. En en tid hvor verdens klimagassutslipp må reduseres!

Terje har fått invitasjonen til denne sommerleiren. Nå har han vært på Sanderstølen Conference, en lukka og udemokratisk konferanse, og reiser nå til Hammerfest. Men når har han tenkt til å høre på ungdommen?

Vi venter fortsatt på svar om han kommer til Rogaland. Jeg velger å håpe at Terje er interessert i ungdommens mening om hva vi skal leve av i fremtida!

De siste dagene har flere medier skrevet om at såkalte sentrale kilder i Arbeiderpartiet «snakker ned» det regjeringen har lovet i Nasjonal Transportplan. Jeg er skuffet og synes det er utrolig feigt dersom noen i Ap sentralt mener dette, og jeg mener disse kildene burde stått fram med navn og tatt debatten i det åpne rom.

Jeg stiller også spørsmål om hva sentrale Ap-politikere i Troms synes om dette, ikke minst Ap-ordførerne i fylket og fylkesråden for samferdsel.

For Senterpartiet er det fullstendig uaktuelt å kutte ei eneste krone i Nasjonal Transportplan (NTP), og Senterpartiet vil kjempe knallhardt for bygging av veier og jernbane i årene framover.

NTP er vedtatt i Stortinget, og i Sp forholder vi oss til 322 milliarder kroner som ligger i NTP de kommende ti år.

Det ligger klare vedtak om at vi skal øke satsingen på vei og bane med 100 milliarder kroner over rammen som gjaldt i den gamle transportplanen. Planen ble også behørig markert av alle tre partilederne for regjeringspartiene. I tillegg har vi klare forpliktelser i regjeringens nye politiske plattform fra Soria Moria.

Satsing på samferdsel er viktig for folk og næringsliv, ikke minst i nord, og dette handler om fortsatt å bygge ut landet. Her er det viktig å få gjennomført de viktige satsingene på E6 i Nord-Troms, E8 mellom Tromsø og Finland grense og bygging av Hålogalandsbrua i løpet av 10 års perioden.

I tillegg vil Sp sikre økonomien til fylkeskommunene, slik at de ambisiøse satsingene i Troms som Torsken-pakken, Bjarkøyforbindelsen og Langsundforbindelsen kan gjennomføres. Dette vil være fornuftige for investeringer for framtiden.

De siste dagene har flere medier skrevet om at såkalte sentrale kilder i Arbeiderpartiet «snakker ned» det regjeringen har lovet i Nasjonal Transportplan. Jeg er skuffet, og synes det er utrolig feigt dersom noen i Ap sentralt mener dette, og jeg mener disse kildene burde stått fram med navn og tatt debatten i det åpne rom.

Jeg stiller også spørsmål om hva sentrale Ap-politikere i Troms synes om dette, ikke minst Ap-ordførerne i fylket – og fylkesråden for samferdsel.

For Senterpartiet er det fullstendig uaktuelt å kutte ei eneste krone i Nasjonal Transportplan (NTP), og Senterpartiet vil kjempe knallhardt for bygging av veier og jernbane i årene framover.

NTP er vedtatt i Stortinget, og i Sp forholder vi oss til 322 milliarder kroner som ligger i NTP de kommende ti år.

Det ligger klare vedtak om at vi skal øke satsingen på vei og bane med 100 milliarder kroner over rammen som gjaldt i den gamle transportplanen. Planen ble også behørig markert av alle tre partilederne for regjeringspartiene. I tillegg har vi klare forpliktelser i regjeringens nye politiske plattform fra Soria Moria.

Satsing på samferdsel er viktig for folk og næringsliv, ikke minst i nord, og dette handler om fortsatt å bygge ut landet. Her er det viktig å få gjennomført de viktige satsingene på E6 i Nord-Troms, E8 mellom Tromsø og Finland grense og bygging av Hålogalandsbrua i løpet av 10 års perioden.

I tillegg vil Sp sikre økonomien til fylkeskommunene, slik at de ambisiøse satsingene i Troms som Torsken-pakken, Bjarkøyforbindelsen og Langsundforbindelsen kan gjennomføres. Dette vil være fornuftige for investeringer for framtiden.

I forbindelse med Studentparlamentsvalg 2010 blir det debatt mellom de politiske listene på driv. Hvem skal du stemme på av Moderat, Liberal, Sosialdemokratene og SSL?
<!--break-->

8. til 22. Mars går studentene til urnene for å velge hvem av de politiske listene som får hvilke av de elleve setene i Studentparlamentet.

Hvem er for en ny fusjon med Alta og Harstad? Hvem vil ha billigere mat i kantina? Hvem vil ha elleve måneders studiestøtte? Og hvem kan gjøre noe med det?

Hvem skal du stemme på? Møt opp på Debatten mellom Moderat, Liberal, Sosialdemokratene og SSL!

Etter debatten blir det Quiz og DJ, kom på avsparket til valg 2010!

Les mer om valget på www.spvalg.no

Du taxi sjåfør som kom susendes mot clodiusbakken natt til søndag 7.mars, du kjørte nesten over den ene hunden vår, hva med å bremse den farten din litt ned?! Slike som deg sku ha vært tatt på fersken av noen som kunne tatt ifra deg lappen. Ikke si at du ikke så oss, refleksene var på plass, både på hunder og folk. Pluss at det gikk fulle folk på vei til byen, du kunne ha truffet en av dem. Skift yrke. Tulling.

Det handler om den siste store torskebestanden. Du har sikkert hørt det før. Utenfor Lofoten og Vesterålen gyter den siste store torskebestanden vi har her i verden. Forrige uke kom Havforskningsinstituttet med sin årlige overvåkningsrapport for Barentshavet. I forbindelse med arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er det satt ned en overvåkningsgruppe som skal følge med på livet i havet og rapportere årlig hvordan det står til med fisk og fugl og natur. Rapporten viser at det står bra til med torskebestanden. Den er i god form og temperaturøkningen i Barentshavet de siste årene har gitt fisken større områder og boltre seg på og dermed bedre tilgang på mat. Dette er gode nyheter, men på ingen måte en selvfølge.

Over hele verden er fisken i ferd med å fiskes bort. Større båter, økte kvoter og lite samspill mellom nasjonale fiskemyndigheter fører til at de store fiskebestandene litt etter litt reduseres til det minimale. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) er over to tredjedeler av verdens fiskebestander enten fullt utnyttet eller overfisket. Fra 1950 til 1990 har fangst av fisk i havet nesten femdoblet seg, fra 19 millioner tonn i 1950 til 85 millioner tonn i 1990. Fisken er en enorm matressurs som vi har et enormt ansvar for å forvalte på en bærekraftig måte, derfor er det er mer enn urovekkende at norske myndigheter konsekvent kjører over anbefalinger fra miljømyndighetene når det skal deles ut nye arealer til oljeindustrien. Senest i forrige måned delte Olje- og Energiministeren ut områder til oljeindustrien som både Havforskningsinstituttet og fiskerne fraråder oljevirksomhet i.

Dette skriver Havforskningsinstituttet om det siste utspillet til regjeringen: «I Tildeling av forhåndsdefinerte områder (TFO) 2010 lyser regjeringen nå ut en rekke nye områder i 19 blokker innenfor biologisk viktige gyteområder for norsk vårgytende sild. Disse områdene som ligger i tilknytning til Mørebankene, er viktige gyteområder for et av våre viktigste fiskeslag og således av stor betydning for den biologiske produksjonen og funksjonen for økosystem Norskehavet.»

Hvorfor er det så enkelt for regjeringen å overse alle miljøfaglige råd? Fiskerne sier ifra, forskerne sier ifra, miljøbevegelsen sier ifra og alikevel velger regjeringen å druse på. Det er uaktuelt at de som sitter ved makta idag og tar avgjørelser for framtidia så konsekvent velger å følge lukta etter olje framfor kunnskapsbaserte råd fra miljøfaglige forskere. Vi trenger at noen sier ifra og vi trenger det nå. Bli med og stopp dem!

Unge arbeidstakere har lett for å bli utnyttet i arbeidslivet. Troms Arbeiderparti aksepterer ikke at unge får dårligere lønns- og arbeidsvillkår enn de har krav på.

Det norske arbeidslivet er et organisert arbeidsliv hvor vi har lover og regler som må følges av både arbeidsgiver og arbeidstaker. Gjør din plikt og tjen din rett er et viktig prinsipp. Det er særdeles viktig at ungdom er klare over hvilke rettigheter de har og at Troms Arbeiderparti bidrar til dette, samt at man er en pådriver for at flere organiserer seg.

Vi ser flere eksempler på at ungdom blir utnyttet i det norske arbeidslivet enten ved å bli tilbudt dårligere lønns- eller arbeidsvilkår eller ved at de blir offer for brudd på HMS. Troms Arbeiderparti må alltid være en pådriver for å bedre arbeidernes stilling i arbeidslivet og ivareta deres rettigheter, likeledes deres plikter.

Troms Arbeiderparti mener at

• 0%-stillinger og ren prestasjonslønn skal forbys

• Arbeidsmiljøloven må bli bedre kjent blant ungdom i Troms

• ufaglært arbeidskraft skal bli tilbudt videreutdanning og kompetanseheving gjennom arbeidsplassen sin

• det må settes inn raske og effektive tiltak for å innføre lovfestet rett til læreplass

• ungdomsgarantien må inneholde en garanti om tilbud innen 3 måneder

Uttalelsen er vedtatt på Troms Arbeiderparti sitt årsmøte 20. – 21. februar 2010

Høyres kvinneforum har nylig foreslått å vrake dagens ”fedrekvote”, hvor en del av den samlede foreldrepermisjon er forbeholdt far. De begrunner dette med at foreldrene skal ha full valgfrihet med hensyn til fordelingen av permisjonen.

Bakgrunnen for forslaget er at de ikke ønsker en situasjon hvor barnefar blir tvunget til å ta ut deler av foreldrepermisjonen istedenfor at barnemor gjør det. De argumenterer også med at dette for mange familier utgjør et økonomisk tap for familien som sådan, idet menn fortsatt som oftest har den største inntekten.

Vi mener Høyres kvinneforum her ikke bare undervurderer farsrollen og dagens fedre, men også glatt overser det egentlige problemet.

Vi er imot en reversering av dagens regelverk. Innføring av såkalt ”tvungen fedrekvote” har vært en suksess i den forstand at stadig flere fedre blir hjemme med sine barn. Dette har vært en ønsket utvikling, og selve formålet med tiltaket. Samtidig har farsrollen – også når barnet er nyfødt – fått en helt annen status og betydning. Det er nå stadig større aksept blant arbeidsgivere for det faktum at menn ønsker å ta ut mer foreldrepermisjon. Vi mener at dette er en riktig utvikling og en seier for likestillingen – både i den private sfære og i arbeidslivet.

I følge tall fra NAV er nå så mange som 15 % av fedrene også hjemme utover den lovpålagte perioden. I en undersøkelse gjort av VG nylig mener over halvparten av de spurte at familiene selv bør få bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden. De spurte erkjenner imidlertid at en reversering av regelverket vil bety at man går tilbake til at det i hovedsak er barnemor som benytter permisjonen.

Debatten rundt deling av foreldrepermisjonen synliggjør imidlertid et problem som Høyres kvinneforum(!) heller burde fokusere på; nemlig de store lønnsforskjellene det fortsatt er mellom menn og kvinner.

Vi mener at det istedenfor å reversere ordningen må fokuseres på likelønn mellom menn og kvinner, herunder særlig fokus på at typisk lavtlønnede kvinneyrker må prioriteres i fremtiden. Videre må menn på sikt få selvstendig opptjening for sin foreldrepermisjon, og en større del av permisjonen må forbeholdes hver av foreldrene.

De fedre som ønsker å ta ut mer permisjon enn det som er ”vanlig” kan møte press både fra samfunn, arbeidsgivere og mødre. En kvote forbeholdt far handler derfor ikke om tvungen permisjon, men om den enkelte fars rett til å ta ut mer permisjon – noe som på sikt kan gi våre barn en rikere og mer balansert oppvekst!

Av: Tone Marie Myklevoll, leder Forum Arbeiderlag og Ragni Løkholm Ramberg, organisatorisk nestleder Forum Arbeiderlag