Hvem er aliaset Carl Otto Neppelberg, som igjen er ute og lufter sine tanker i det nord-norske rom? Jo, spørsmålet er allerede besvart av lederen for det såkalte Samfunnspartiet, Øystein Meier Johannessen: Det er Øystein Meier Johannessen selv, som også bruker andre pseudonym som Sylvester Kvitnes og Øystein Meier. Nå raser «Neppelberg» igjen mot Rana Blads redaktør Kirsti Nielsen, som ikke vil slippe ham til på RBs Polarsirkelsonen, og bruker for sikkerhets skyld “Øystein Meier” som sannhetsvitne:

Under overskriften «Tåpenes sammensvergelse!» skriver “Neppelberg” blant annet (står å lese ordrett bl.a. på nordlending.no 4. september kl. 08:00):

”Rana Blads redaktør Kirsti Nielsen må representere noe av den mest trangsynte og inntollerange journalistikk vi kan finne i Norge. Min gode venn Øystein Meier har et innlegg med tittel: ”Er norske lokalavis redaktører udugelige?”. Innlegget er blitt godkjent som ikke ærekrenkende av Helgeland Arbeiderblad, Fremmover, Avisa Nordland, Lofotposten, Helgelandsbladet og avisa Nordlys i Troms. Pga. at han over lengre tid har vært nektet spalteplass i Rana Blad, så har han blogget under andre navn, inntil Kirsti Nielsen har nektet hanes alias-er å blogge. Det til tross for at blogge-navnene fikk innleggene inn i avisene nevnt ovenfor.Han tok da kontakt men RBs nettansvarlig Viktor Leeds Høgseth som lovet han medlemskap i Polarsirkelsonen hvis han blogget under fullt navn. Han plasserte innlegget om udugelige lokalavisredaktører i sonen og ble neste dag nektet medlemskap på ordre fra redaktør Kirsti Nielsen.”

Når innrømmet så Øystein Meier Johannessen at han benytter pseudonymet ”Carl Otto Neppelberg”?

Jo, ved å dobbelklikke på denne lenken, kan du lese mer om den saken!

For øvrig kan du lese det meste om Øystein Meier Johannessen/«Carl Otto Neppelberg»/«Øystein Meier»/«Sylvester Kvitnes» og hans Samfunnspartiet ved å dobbelklikke på denne lenken!

Kanskje hadde hans sak vært bedre tjent med at han fremsto som den virkelige, nemlig Øystein Meier Johannessen? Eller er hans navn blitt for belastet? Johannessen skjønner åpenbart fortsatt ikke at det er vanskelig å ta ham seriøst med slik opptreden… Han skjønner åpenbart heller ikke at ingen i hele verden kan kreve noen ting som helst når det gjelder å komme på trykk i norske aviser eller på deres nettsteder: Det er avisens redaktør som redigerer – og som står som ansvarlig utgiver for hva som formidles.

Arbeiderpartiets politikk forteller oss at det er godt å bo i Norge. Deres måte å skape, dele og leve på gjør at de fleste av oss har det bra. Ja, de fleste av oss har det bra, men hva med de som faller utenfor? Det er gjort og gjøres alt for lite for fattige, rusmisbrukere,eldre og svake samt barn og unge. Barn er de største taperne.

For mange elever har problemer med lesing og regning. Ikke alle får den behandlingen de trenger i helsevesenet. Noen eldre får ikke den omsorgen de fortjener osv.

Her i Norge er de rike blitt rikere og de fattige er og blir fattig, med ingen lys i horisonten.

Rulleteksten går over TV-skjermen daglig " Signaler fra folk om at de ikke er fornøyde med oss skal vi ta på alvor. Det gjør vi.

Ja gjør de det ? Hvor mange år skal folk som faller utenfor måtte vente på at det blir deres tur ?

Kings Bay gruveulykken på Svalbard førte til regjeringskrise for AP i 1962, ved at Gerhardsen sin regjering måtte gå av, etter at 21 mennesker døde som følge av en gasseksplosjon i en gruve. Gruvedriften var vanskelig og en slik katastrofe kunne inntreffe, men måleinstrumenter og sikkerhetsteknologi var fremmen-ord i gruvene den gang da.

En mye større katastrofe kan inntreffe i Lyngenfjorden i Troms, hvor Norges farligeste fjell, Nordnesfjellet i Kåfjord kommune, kan rase ut og ta livet av flere hundre eller endatil tusenvis av mennesker, ved et værst tenkelig scenario, fra en flodbølge som kan oppstå om fjellet raser ut. Nå er det slik at dette fjellet er i dag fulgt opp av høyteknologisk måleutstyr, som følges opp av de beste eksperter på dette fagfeltet. Med andre ord regjeringen som øverste ansvarlige skal ha kontroll over utviklingen i Nordnesfjellet.

I dag kom sjokkmeldigen om at Norges Vassdrag og Energiverk (NVE) ikke lengre vil bevilge penger til å fortsette overvåkingen av fjellet. Lokale protester fra politikere (endatil fra AP sin egen ordfører Bjørn Inge Mo) og øvrig lokalbefolkning, ser ut til å være nyttesløst. Olje og Energidepartementet har avslått en anke om å forsette å bevilge penger til fortsatt overvåking. Med andre ord, Regjeringen forsøker å frasi seg ansvaret om det skjer en ulykke, med denne handlingen. Man kan spørre seg, om det faktisk ligger et taktisk spill bak å stoppe overvåkningen av Nordnesfjellet. Er det slik at NVE vet at dette kommer til å gå fryktelig galt og ikke lengre vil være ansvarlig fagetat og at Regjeringen derfor bevisst forsøker å “stikke av med halen mellom beina” mens fjellet enda står der.

Nå krever Regionpartiet som jeg styrer, svar fra Statsminister Stoltenberg, om hvem som har ansvaret om katastrofen inntreffer og hundrevis av mennesker dør i Lyngenfjorden, grunnet at staten ikke lengre vil overvåke fjellet!

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Tidligere denne uka åpnet Sydvaranger Gruve AS offisielt driften, mens selskapet fortsatt bryter utslippstillatelsen. Tidligere i år anmeldte Natur og Ungdom selskapet for brudd på forurensingsloven, og nå er det på tide å innse at nok er nok – dette kan ikke fortsette!

Sydvaranger Gruve har allerede fått tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet til å gjenåpne gruvedriften og slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av miljøgiften Magnafloc i den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden. I tillegg har de inne en søknad til Klima- og forurensingsdirektoratet om tillatelse til å slippe ut dobbelt så mye steinslam og i tillegg 250-500 tonn av giftstoffet Lilaflot D817 årlig i fjorden. Gjenåpningen av gruva får oss i Natur og Ungdom til å se rødt.

Det er absolutt ingen grunn til å feire gjenåpningen. Sydvaranger Gruve har gjentatte ganger vist at de driter i miljøet. Det må bety at forurensingsmyndighetene setter ned foten når den nye utslippsøknaden skal behandles.

Tidligere i sommer ble det klart at Sydvaranger Gruve har brutt utslippstillatelsen de allerede har, ved å teste og slippe ut flere nye kjemikalier som ikke er godkjente, blant annet Magnafloc og Drimax. Denne hendelsen førte til at Natur og Ungdom sammen med Norges Naturvernforbund anmeldte selskapet for brudd på forurensingsloven.

Selskaper som dette er livsfarlig for miljøet. For livet og verdiene i Bøkfjorden er det helt avgjørende at Sydvaranger skjerper seg, og slutter å bryte loven. Nok er nok!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Rana Blads redaktør Kirsti Nielsen må representere noe av den mest trangsynte og inntollerange journalistikk vi kan finne i Norge. Min gode venn Øystein Meier har et innlegg med tittel: ”Er norske lokalavis redaktører udugelige?”. Innlegget er blitt godkjent som ikke ærekrenkende av Helgeland Arbeiderblad, Fremmover, Avisa Nordland, Lofotposten, Helgelandsbladet og avisa Nordlys i Troms. Pga. at han over lengre tid har vært nektet spalteplass i Rana Blad, så har han blogget under andre navn, inntil Kirsti Nielsen har nektet hans alias-er å blogge. Det til tross for at blogge-navnene fikk innleggene inn i avisene nevnt ovenfor.Han tok da kontakt men RBs nettansvarlig Viktor Leeds Høgseth som lovet han medlemskap i Polarsirkelsonen hvis han blogget under fullt navn. Han plasserte innlegget om udugelige lokalavisredaktører i sonen og ble neste dag nektet medlemskap på ordre fra redaktør Kirsti Nielsen.
Årsaken til redaktør Kirsti Nielsens sensur hysteri synes å være at Meier har reist kritikk mot henne og hennes avis for å bedrive kameraderivirksomhet. Hennes journalistiske filosofi synes å være, i følge Meier, å ikke skrive negativt om pengemakta og deres annonsører, samt støttespillerne til pengemakta. Derfor er det heller ikke lov å komme med kritikk av pengemakta i RB og deres støttespillere. Dette gjøres bevist av redaktør Kirsti Nielsen og hennes profittbeviste aksjeeiere som ikke vil risikere at pengemakta starter opp sin egen avis og kanalisere sine annonsebudsjetter til den nye avisen. I tillegg til at hun er venn med pengemakta, så misbruker hun sin avismakt til å beskytte sine personlige venner. Øystein Meier tipset Rana Blad allerede i 2009 om at de burde undersøke forbindelsen mellom styreformann Steinar Høgås i Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S og hans venn Malvin Nielsen og firmaet Leonard Nielsen A/S og deres gullkantede entre på Svalbard. Ingenting skjedde. Når Hermansensaken begynte å rulle i mai så ringte Meier Rana Blad om at de burde finne ut mer om Høgås sin rolle i dette. Blant annet så burde de finne ut om Høgås begikk svik mot eierne av SNSK A/S da han ikke foretok undersøkelser da en blakk Hermansen kom og ville betale 100 millioner for 51% av aksjene. Han viste ikke på det tidspunkt at familien Nielsen og Høgås hadde private relasjoner. Resultatet ble at Redaktør Kirsti Nielsen sender ut sin fotografjournalist, og losjevenn av Høgås, for å bedrive undersøkende journalistikk. Det hele endte selvsagt opp som en parodi. Høgås ble ikke stilt et eneste kritisk spørsmål. Derimot så fikk han uimotsagt fortalt hvor flink Hermansen hadde vært som direktør på Svalbard og at uten ham så ville det ikke vært kulldrift på Svalbard. Her skulle selvsagt journalisten spurt Høgås om ikke enhver med litt kjennskap til gruvedrift ville ha lyktes når prisen på det gruven produserer, 9 dobler seg i pris, stiger fra 20$ tonnet til 180$. Journalisten skulle selvsagt ha spurt Høgås om hans passivitet knyttet til Hermansensaken skyltes at han var mer lojal mot privatiseringsprogrammet til Høyre enn han var mot den norske stat som hadde betrodd ham mot god betaling å ivareta den samme stats interesser. Om fotografen hadde spurt så er jeg overbevist om at den litt stormannsgale redaktør Kirsti Nielsen ville ha stoppet det. Rent psykologisk/sosiologisk så lar det seg forstå. Snobbete mennesker ønsker aldri at noen i deres gruppetilhørighet skal bidra med noe som er med på å svekke gruppens omdømme utad. I den engelske komedie serien ”Høg på pæra” er fenomenet ypperlig tatt på kornet. At hun konsekvent ikke har vært villig til å skrive om hvorledes Øyjord og Ånes A/S klarte å tilsnike seg kontroll over statens fallrettigheter i Nordland uten anbudsinnbydelse skyldes familiære foretnings/vennskaps bånd i redaktørens familie. De pengemessige verdier kontrollen med statens fallrettigheter beløper seg til, får Robert Hermansens kontrakter på Svalbard til å virke små. Når man ønsker å avsløre slik humbug så blir man utestengt i fra avisens åpne sider av ei innbilsk avisredaktrise med en forståelse av Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten omtrent som en redaktør for en russeavis. Det skapes et demokratisk problem at redaktør Kirsti Nielsen missbruker sin avis til å favorisere de rike og privilegerte i samfunnet.

Vennlig hilsen Carl Otto Neppelberg
Sympatisør og støttespiller for Samfunnspartiet.

“Når man kommer længere nord, nordenfor Ranen, hører man mere og mere om, at også finner give sig af med at bygge både. Ja, det ældste sagn om en bådbygger, jeg traf til at høre, var om en fin Ommund Hvalvaagen fra Lødingen, hvis både bleve berømte og endnu kjendes under det navn Ommunds-både. En af disse, en trerums-båd, hører nu hjemme på Vormedal, Grytø-landet, i Throndenæs; den er 60-70 år gammel, har været brugt bestandig og er i brug endnu. Den havde ikke holdt så længe ud, var den ikke bygget så godt og af god al-furu. Den ser uanseelig ud. Min fortæller var i besøg hos eieren og skulde være med i båden til kirke. "Skal vi bruge den stygheden? Vi kan nu vel ikke vove os over sundet engang på den! Bi bare – skal du se!” Og snart roede den forbi alle de andre kirkebåde, og på hjemveien fik de prøve den både under krydsning og fordevind, og den blev fremdeles alles bas.

En anden fin der nord i Throndenæs-egnen (fra Reisen,* Tranø, som nu må være meget gammel, hvis han lever, var også en så anseet bådbygger, at man foretrak hans både for selve Ranens.
Da jeg fortalte dette til en bådebygger i Ranen, svarede han, at «finnen – når han bliver hag (kunstfærdig), så bliver han udmærket». «Der var en fin her på Helgeland, som var skomager – men jeg vil se på den, som kommer fra en mester, og som er bedre lært end ham,» føiede han til."

Av Eilert Lund Sundt født 8. august 1817 i Farsund, død 1875 var en norsk samfunns- og kulturforsker.

Kilde: Eilert Lund Sundt – På Havet s. 222 – Lenvik Museum

Les om andre saker i Samenes Historie her

Ifølge Nina Lavonen så levde det en levende karelsk joiketradisjon i 32 landsbyer i de nordlige deler av Karelen frem til moderne tid som nå har dødd ut. Hun mener dermed at noen av de eldste folke poesi tradisjonene i Karelen har gått inn i historien.

Kilde: Karelian Yoiks

Les om andre saker i Samisk Historie her

I bokverket Gård og Slekt i Øksnes av lokalhistoriker Borgos kommer det frem at flere av gårdene i Øksnes, Vesterålen ble ryddet eller bebodd av samer og at flere gårdsnavn kan ha opprinnelg rot i samisk språk.

I heftet “De er her ennå” (1999) av bl.a Borgos kom det fram at 15% av befolkningen i Øksnes var samiske ved folketellingen i 1801.

Kilde: Gård og Slekt i Øksnes. Bind III

Les om andre saker i Samenes Historie her

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

En av de store utfordringene i framtida blir å sikre velferdsstaten. Som medlem i Arbeiderpartiet mener jeg at dette handler om å sikre politisk flertall, om finansiering og om organisering. Det er i utgangspunktet klart flertall i Norge for velferdsstaten, men ikke alle er overbeviste om at denne sikres gjennom å stemme på Arbeiderpartiet.

Politikerne må dermed være så tydelige i politisk praksis at folk har denne tilliten til partiet. Finansiering handler om det samme. Hvis folk opplever at skatten sikrer velferden er det god oppslutning om å betale skatt. Arbeiderpartiet må alltid sette innbyggerne i sentrum, i denne sammenhengen innbyggerne som pasienter. Vi er alle deltakere i å finansiere velferdsstaten, og vi kan alle bli pasienter. Angående organisering snakker vi om to saker. Organisering av virksomhetene og organisering av arbeidet. Jeg vil her konsentrere meg om organisering av arbeidet, og primært i helsesektoren.

Vi vet at vi kan få problemer med å dekke behovet for helsepersonell i fremtiden. Det er mange som må ta ansvar for å stimulere de unge til å velge en utdanning som fører til yrke innen helsesektoren. Det handler om politikere, arbeidsgivere, rådgivere i ungdomsskolen og i videregående skole, og ikke minst arbeidstakerorganisasjoner, foreldre og helsearbeidere. Helsepersonell selv er de beste ambassadørene for å rekruttere andre til yrket. Da er stolthet over eget yrke avgjørende.

Virkemidler for rekrutteringa er å gi ansatte anstendige arbeids- og lønnsvilkår. Behovet er stort for flere hender, og det må derfor prioriteres å bruke penger for å tilby hele og faste stillinger. Dette bidrar igjen til at ansatte sikres en inntekt som de kan leve av, samtidig som det skapes kontinuitet rundt pasientene. Grunnbemanninga må økes slik at pleierne etter endt arbeidsdag kan gå hjem med god samvittighet for at de hadde tid til å gi pleie, omsorg og hjelp som pasientene hadde behov for. Økning av hele faste stillinger og økt grunnbemanning er som “hånd i hanske” – det ene kan føre til det andre, og dette må hver enkelt kommune prioritere enda sterkere da overføringene fra staten sjelden er øremerket dette formålet. Økt grunnbemanning vil dessuten gi lavere sykefravær og mindre behov for vikarer.

Pasienter skal oppleve at de behandles med verdighet og respekt der pleiere har tilstrekkelig tid til å gi den pleie og omsorg som de har behov for. Da opplever pleiere at de gjør en god jobb som de selv kan være stolte av. Det er da de beste sjansene for at vi både rekrutterer og beholder helsepersonell til denne viktige sektoren.

For å sikre det beste tilbudet til pasientene er tverrfaglighet, eller flerfaglighet, en nødvendighet. For arbeiderbevegelsen handler det om rett person på rett plass der vi tar avstand fra profesjonskamper. Yrkesutøverne trenger hverandre på tvers av profesjoner for å ha den beste samla kompetansen.

Likeverdig og rettferdig god pleie og omsorg er et offentlig ansvar! En Arbeiderpartistyrt regjering er best skikket til å videreutvikle helsesektoren. Dette fordi Arbeiderpartiet er en garantist for et offentlig helsevesen med høy kvalitet. Helsetilbudet skal ikke påvirkes av størrelsen på din pengebok! Nettopp på grunn av den lange Sosialdemokratiske tradisjonen er Norge et av de beste landene å bo i – og vi kan bli enda bedre!

Sissel M. Skoghaug
Medlem i Arbeiderpartiet

Tromsdalstinden fra Storvollen, Kvaløya

Innløpet til Trollfjorden

Møysalen og Lonkanfjorden, fra Helgenestinden

Kåringa av Vår geologiske nasjonalarv bør være midt i blinken for mange natur-, stein-, tur- og landskapskjære menensker her nord ved Ishavskysten.

20. august utløp fristen for å komme med forslag. Kandidatene er mange, og flere burde det vært. At det ikke er foreslått noen urd eller skred, er egentlig bemerkeseverdig.

Jeg har flere geologiske yndlinger og har foreslått tre av de som kandidater, nemlig:
Møysalen
Trollfjorden og Raftsundet
Tromsdalstinden

11. september er Geologiens dag, og da blir 10 finalister presentert på UT.no, i GEO og på geo365.no.

Etter det kan du stemme på den kandidaten du ønsker som Norges Geologiske nasjonalmonument via UT.no.

En jury nedsatt av Norsk Geologisk Forening foretar det endelige valget. Norges geologiske nasjonalmonument blir bekjentgjort i programmet Ut i naturen, på nettstedet ut.no og på nettavisen geo365.no 19. oktober. Avstemninga vil være rettledende for det valget som juryen gjør.

Juryen gir retningslinjer for hvilke lokaliteter som kan innlemmes i den geologiske nasjonalarven, samt godkjenner steder som etter søknad, skal få status som “geologisk nasjonalarv”.

Dette liker jeg, det er spennende. Fylgj med, fylgj med folkens, og – bli med på avstemninga. Kan bli viktig dette!

Sjekk også
Geologiens dag
Naturloskalenderen

Hilsen fra
Ragnhild Sandøy

I høst har kvenorganisasjonene og institusjonene et vel av kvenske språk- og kultur kurs å tilby. For å kompensere på manglende formell Kvensk tilbud på universitetet i Tromsø denne høsten har Norske Kveners Forbund, Halti Kvenkultursenter og Storfjord språksenter satt i gang et omfattende kurstilbud fra Nordreisa i nord, til Oslo i sør. I helgen starter første kurshelg på Storslett i Nordreisa, og parallelt arrangerer Qven Østland tilbud i helga i Oslo. Fra før av har Høyskolen i Alta tilbudt etter- og videreutdanningstilbud i Alta. Se det omfattende kurstilbudet her.

Nybegynnerkurs i kvensk i Nord- Troms (Storslett i Nordreisa)

Kurset er over 30 timer, og blir 3.-5. september og 1.-3. oktober. Det behøves ingen forkunnskaper for å ta kurset.
Halti kvenkultursenter IKS arrangerer nybegynnerkurs i kvensk! Kurset er over 30 timer, og kurslærer er Terje Aronsen fra Kvensk institutt. Kurset er lagt opp over to helger, og koster 100,-. Det kreves ingen forkunnskaper. Kurssted er Halti- bygget på Storslett. Kurset holdes 3.- 5. september og 1.- 3. oktober. Velkommen! Påmelding til: Halti kvenkultursenter IKS Hovedveien 2 9151 Storslett, Kvenkultursenter@halti.no eller telefon 91104059. Her er eventen!

Kurs i Kvensk språk i Oslo høsten 2010

Mange medlemmer gjennomførte et vellykket og lærerikt nybegynnerkurs i kvensk språk høsten 2009. Vi planlegger nå et nytt 30-timers nybegynnerkurs i september/oktober, og et påfølgende 30-timers videregående kurs. Det blir helge- og kveldssamling i tillegg til selvstudium. Kursene er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Så sett av tid til språkkurs i høst.

Grunnkurset starter 4.september med Rønnaug Høybakken som lærer. Her er eventen!

Grunnkurset er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Noen av oss som tok grunnkurset i Oslo høsten 2009 skal ta det på nytt. Det gleder vi oss til dette.
Videregående kurs starter 16.oktober med Terje Aronsen og Rønnaug Høybakken som lærere. Det er beregnet for de som har tatt grunnkurset, eller har et grunnlag i kvensk språk fra tidligere. Da skal vi lære å lese og skrive kvensk

Hvis det blir mange påmeldte, så prioriteres medlemmer.

Planlagt 30 timers grunnkurs: Planlagt 30 timers videregående kurs:
Lørdag 04.9.10, kl.15.00-18.00 = 3 t Lørdag 16.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 05.9.10, kl.12.00 -17.00 = 5 t Søndag 17.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Onsdag 08.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Onsdag 20.10.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 15.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Lørdag 30.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Lørdag 18.9.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Søndag 31.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Søndag 19.9.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Onsdag 03.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 22.9.10, kl. 18.00-20-00 = 2 t Onsdag 10.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Lørdag 2.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Lørdag 20.11.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 3.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Søndag 21.11.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Til sammen 30 t Til sammen 30 t

STED : Finsk-norsk kultur Institutt, Kristian Augusts gate,
Sangerhallen v/ Majorstua stasjon, Oslo

KOSTNADER : Alle må påregne en liten egenandel.

Kvensk språk og sang kurs – i Storfjord høsten 2010

Finskspråklig sang- og visegruppe for barn

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver onsdag, klokken 1730-1900 (Ikke 20.10)

Kursperiode 8.9.10-1.12.10

Instruktør: Silja Skjelnes-Mattila

Nybegynnerkurs i finsk/kvensk

HATTENG, biblioteket

Hver tirsdag (NB Ikke 28.9.)

Kursperiode 14.9-26.10

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Ingen kursmateriale.

Nybegynnerkurs 2 i finsk/kvensk (fortsettelse fra våren)

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver torsdag, klokken 18-20

Kursperiode 9.9.10-2.12.10 (Ikke 21.10)

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Kursmateriale: Suomea suomeksi 1, Olli Nuutinen 2007

Boka kan kjøpes på kurset.

Kurs i kvensk/ finsk folkemusikk

SKIBOTN el HATTENG (avhengig av påmeldinger)

24.-25.9 (fredagskveld og hele lørdag)

Storfjord språksenter og Revontuli-opisto (Fin) arrangerer et gratis folkemusikk-kurs.

Kurset tar for seg kvenske/finske folkesanger som er presentert i sangboken Maastamuuttajien laulu (Matti Yli-Tepsa og Merru Ylivaara, 2008)

Lærer på sangworkshop: musikklærer Merru Ylivaara

Lærer på instrumentworkshop: musiker/artist Jukka Hannula

Kurset er beregnet på både barn og voksne. Deltagere på instrumentworkshop må ha med egne instrumenter. Kurset avsluttes med felles konsert på lørdag 25.9.

Kursspråk: finsk (og engelsk). Her er eventen!

I tillegg har Storfjord språksenter et stort samiskspråklig tilbud i høst.

Det er påmelding til alle kurs. Påmelding innen 3.9. dersom ikke annet er oppgitt, til silja.mattila@storfjord.kommune.no.

Hentet fra Kvener.no

Kvensk etter- og viderutdanningskurs ved Høyskolen i Alta

Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ved institutt for språkvitenskap tilbyr et samlingsbasert kurs i kvensk litteratur- og kulturkunnskap og kvensk språkkunnskap. Hver emne gir 15 studiepoeng.

I det ene emne skal studenten skaffe seg kunnskap i kvensk minoritets- og barnelitteratur og om annen minoritetslitteratur på Nordkalotten, mens det andre emne skal gi innsikt i kvenske dialekter, kvensk som minoritetsspråk, slektsspråk, flerspråklighet, kvenske stedsnavn i flerspråklige områder og kvensk skriftspråk.
Studiemodell

Fra nettstedet Høyskolen i Alta

Tradisjonen tro disker vi opp med festival-festivitas hos oss alle dagene under Døgnvill.
Trenger du et sted å varme deg på etter at området stenger er det perfekt å gjøre det hos oss.

Torsdag disker DJ Blondie opp med vinylen og den prikkete kjolen sin sin i caféen fra kl. 21.00

Fredag er det duket for DJ Smothiebart sin debut her på driv. En erfaren DJ, men ny i Tromsø. Han tilbyr dubstep og generelt god stemning i barten!

Lørdag er det som kjent høy party-faktor, noe DJ Chris With Friends har tenkt å sørge for. De gir deg kjente og kjære, nye og gamle feststemte låter.

Fra klokken 12.00 alle dager har vi festivaltilbud til sultne mager. En burger og brus til spesialpris, kun kr. 135,-
I tillegg har vi ukens anbefalte import tre dager til ende, til festialspesialpris!

Kvensk institutt tirsdag den. 7. september kl. 15. 00

Kvensk institutt skal publisere et interaktivt kart over den kvenske befolkningen i Finnmark i 1865, tirsdag kl. 15.00 den 7. september 2010. Forfatteren bak dette prosjektet, professor Bjørg Evjen, vil være til stede og fortelle om disse kartene.

Kartene er interaktive. Det vil si at du kan klikke deg inn på områder du vil ha mer informasjon om. Går du f.eks. inn i Loppa kommune, vil du se at det bodde 69 personer der som var registrert som kvener. Ved å klikke på mindre områder i Loppa, kan du f.eks se at i Nordelven var sju personer registrert, hva de hette, alder og hva de jobbet med.

I folketellingen for 1865 var kategorien Kvæn eller Qvæn for første gang en egen etnisk kategori og individnivå. “Finn” og “Lapp” var to andre, skjønt grensen mellom dem var ikke klart definert. Sagt som meget forenklet: når telleren kom, skulle personer registreres på skjemaet som kvæn, fin eller lap, eller en blanding av dem. Var de norsk, ble rubrikken på skjemaet stående tomt. Kartene som nå skal publiseres er bygget på opplysninger om kvener gitt i den originale folketellingen fra 1865.

Det foreligger per i dag ingen forskning eller publikasjoner som tar for seg en kartlegging av den kvenske befolkningen for hele Finnmark fylke sett under ett. Enkeltstudier finnes, men fra avgrensede geografiske områder, som i Øst-Finnmark (eks E Niemi) og Nord-Troms (eks. H Guttormsen). Se ellers Ryymin, T og Karikoski, E: Kvensk forskning, 2001.

Velkommen! Tervettulemaa!

For mer informasjon:

Kaisa Maliniemi

Prosjektleder, Kvensk institutt

Kaisa.Maliniemi@kvenskinstitutt.no

Tel. + 47 46548928

Fra Kvener.no

Oljeindustriens Landsforening kunne i går presenterte en ny rapport fra Det Norske Veritas, som har hatt i oppdrag å se på forskjellen mellom oljeregelverkene i USA og Norge. Ikke uventet er det ulike regler, men det er ingen grunn til å tro at storulykker ikke kan skje på norsk sokkel.

De siste årene inneholder klare eksempler på alvorlige ulykker og nesten ulykker på norsk sokkel, hendelser som oljelobbyen tydelig har prøvd å neglisjere. Gassutblåsningen på Snorre A i 2004 er en av de mest alvorlige vekkelsene på at strenge regelverk ikke er nok for å unngå ulykker. Dersom ikke det gjenværende personell på plattformen hadde klart å stoppe utblåsningen kunne flere liv gått tapt og olje- og gass ville lekket ut fra resorvaret.

I oljelobbyen sitt presse på å få bore lengre nord og i mer sårbare havområder, kommer spørsmålet om hvor stor risiko vi skal ta for å få opp de siste dråper. Er det verdt å starte olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som tydelig utpeker seg som et av våre mest sårbare og verdifulle havområder. Her står oljeindustrien overfor helt andre utfordringer enn andre steder. Kystnær virksomhet, store og sårbare naturverdier og mangelfull beredskap er noen av disse. Det er ingen tvil om at dersom noen av ulykkene vi har hatt på norsk sokkel hadde skjedd lengre nord så ville det fått langt alvorligere konsekvenser.