14. desember 12.00 åpnet utstillingen Kalde kyster nære relasjoner på Tromsø Museum – Universitetsmuseet. På samme tid, åpnet den samme utstillingen i Onega, et resultat av et treårig samarbeid med museer i Arkhangelsk. Kalde kyster nære relasjoner har blitt en annerledes utstilling om nordlig kompetanse, kunnskap og kontakt gjennom historien.

Norvega er som Onega, bare språket er et annet

-russisk ordtak

Hvorfor tok Roald Amundsen for 100 år siden med seg Helmer Hanssen fra Tromsø, og Aleksandr Kutsjin fra Onega, på sin ekspedisjon til Sydpolen? Hva var det disse to mennene kunne som var viktig for å lykkes?

Grensen mellom Norge og Russland ble opprettet i 1826. Dette er fortsatt den fredeligste av alle grenser i hele verden mellom en stormakt og et lite land. Grensen har 412 grensemerker, og på begge sider overvåkes den av soldater. Dette har likevel aldri hindret nordboerne i å ha kontakt.

Gjennom handel, fangst, fiske, ekspedisjonsliv, håndarbeid og språk har relasjonen satt sitt preg på de to kulturene og på kunnskapen om å leve og virke i nordområdene. I Onega kaller de det norske strikkemønstret selburosen for den norske stjerne. De sier at Norvega er det samme som Onega, bare at språket er et annet.

I oktober 1944 krysset sovjetiske soldater grensen og frigjorde de nordlige områdene fra tysk okkupasjon, ei handling som styrket relasjonene mellom våre to folk. Og kanskje var den kalde krigen ikke så kald i nord som ellers i Europa?

Hva slags likheter og forskjeller er det mellom kulturene? Hva slags spesialkunnskap har folk utviklet i forhold til det å leve i nord? Hvordan og hva har de lært av hverandre? Vi undrer oss ikke over at det bor folk i nord. Det vi fascineres av, er levemåter og kompetanser knyttet til landskap, klima og ressurser.

Velkommen til Tromsø Museum Universitetsmuseet!