Den svensk-finske filmen ELINA – AS IF I WASN’T THERE fra 2003 er den finsksvenske regissøren Klaus Härös spillefilmdebut. Manuset, skrevet av Kjell Sundstedt, bygger på barne- og ungdomsboken Som om jag inte fanns av den norrlandske forfatteren Kerstin Johansson i Backe. Handlingen utspiller seg i grenseområdet mellom Sverige og Finland i Tornedalen på den svenske siden av grensen. Da grensen ble laget i 1809, i forbindelse med fredsavtalen mellom Sverige og Russland, ble den finskspråklige befolkningen i Tornedalen splittet. Innbyggerne på venstresiden av Torneelven fortsatte å være svenske borgere, mens de på østsiden ble borgere i det russiske storfyrstedømmet Finland. Resultatet av disse historiske begivenhetene er at tornedalingene ble en etnisk og språklig minoritet i Sverige.

Filmen handling finner sted på 1950-tallet da de finskspråklige tornedalingene utsettes for en assimilieringspolitikk som tok sikte på å gjøre dem til ”ordentlige svensker”. Vi følger den tornedalsfinske jenta Elina som er i konflikt med sin rikssvenske lærerinne. Elina, som spilles av Natalie Minnevik, utsettes for grove krenkninger fra lærerinnen, som spilles av Bibi Andersson. Hun får lide for sin manglende kunnskap om det svenske språket, men også fordi hun kommer fra en fattig familie med en hardtarbeidende alenemor som kjemper for å forsørge familien.

Filmen aktualiserer flere ulike grensetema, som skillet mellom etniske grupper, majoritet og minoritet og samfunnsklasser med ulike statuser. Ut i fra det svenske majoritetssamfunnets perspektiv, tilhører Elina og hennes familie en perifer minoritet i utkanten av det moderne svenske velferdssamfunnet som vokste fram etter andre verdenskrig. Målsetningen for assimilieringspolitikken var at de ”avvikende” minoritetene skulle tilpasse seg til majoritetskulturen gjennom å avstå fra sitt eget språk, sin egen kultur og sine egne tradisjoner. Filmens lærerinne Tora Holm fungerer som en personifisering av en undertrykkende etnisk majoritet som ikke aksepterer språklig mangfold og mangler respekt for minoritetskulturer. Til tross for at Tora Holm forsøker å straffe Elina gjennom å late som om hun ikke finnes, lar ikke Elina seg knekke. Så til en viss grad kan man si at filmen en feel-good-film om det lille menneskets framgangsrike kamp mot overmakten. Det romantiske intrigeelmentet er også med på å gjøre dette til en gladfilm. Filmen har fått internasjonal anerkjennelse, og har blant annet vunnet to priser ved Berlin International Film Festival.

Omtalen er skrevet av Anne Heith ved Institutt for kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø, og inngår i serien Filmgrenser.