Det er helt korrekt som Grete Kristoffersen i Næringsforeningen hevder; der er absolutt rom for økt kunnskap i saken om ny innfartsvei, også i lys av framtidig næringsutvikling og regional logistikk.

At det er rom for økt kunnskap ble også til fulle demonstrert, og etterspurt av bl.a Tone Myklevoll (AP) under onsdagens kommunestyremøte. Også Nordlysredaktøren kunne profitert på litt mer faktakunnskaper innabords. Ellers er det skremmende hvor mye rart mange av de rødgrønne klarer å produsere fra en talerstol, og disse er med og styrer Tromsø kommune! Saken dreier seg i realiteten minst om bompenger, men mer om hvor det er lurest, i et langsiktig perspektiv, å legge byens hovedinnfartsåre.

Flere representanter, bl. a. Svenn A. Nilsen, hevdet at et nei til bygging av E8 på vestsiden hemmer næringsutvikling. Kan han, el. andre, begrunne dette? For meg er det åpenbart helt motsatt; en E8 over Ramfjordmoen åpner for tilgang til Nord-Norges største næringsarealer, tilknytning til Ullsfjordforbindelsen, kortere vei til UNN (ambulanser), Breivika og Langnes (næringstrafikk). En evt. framtidig jernbane kommer sannsynligvis til Ramfjordmoen, og i hvert fall ikke på vestsiden av Ramfjorden.

Økt kunnskap i denne saken er bra, kunnskapsbaserte vedtak er de beste. Under behandlinga av denne saken falt en del utsagn særlig fra AP og Rødt, som tudelig viser at det er et stykke igjen til representantene har den nødvendige kunnskapen i saken. Jens Ingvald Olsen (Rødt) viser et kraftig engasjement for vestre alternativ, ser helt bort fra de alvorlige skadevirkningene, men begrunner ikke standpunktet.

Ann-Sissel Enoksen (SP), Marta Hofsøy (A), og Svenn A. Nilsen (A) er bekymret for sikkerheten, og Nilsen sier; “det var i denne perioden man valgte bort økt sikkerhet!”, med henblikk på inneværende kommuneperiode. De bør lese utredningene, eller spørre veivesenet direkte; er det riktig at vestsidealternativet, som er så dyrt at det fra staten kreves bompenger, også genererer ca. 5-600 flere ulykker i et 50 års-perspektiv sammenliknet med østre alternativ og Tindtunnel? De bør kanskje også i samme farta spørre de tidligere kommunestyrene, og veivesenet, hvorfor det ikke er bygget gang og sykkelsti fra Sørbotn til Fagernes. Flere av representantene, bl.a. Ann-Sissel Enoksen, ser ikke ut til å se forskjell på bompengefinansiering av tunneler parallelt med veier, eller som erstatter ferge (Ryaforbindelsen), og statlige bompenger på en europavei uten omkjøring.

Bompengesatsene, plasseringene, og totalsummene er også ukjente, så hele bompengedebatten virker noe absurd. Mange, også Tor Egil Sandnes (FRP) tror at bilistene i et slikt “spleiselag” skal betale halvparten, men slik er det ikke. Et eksempel fra Rv 17 (Sokna-Ørgenvika i Buskerud) viser at av en totalsum på 2335 millioner skal bilistene betale 1615 millioner, og dette for ett års forsering.

Stein Gunnar Bondevik (AP) mener vi bare må godta “brukerfinansiering”, det er slik samfunnet finansierer veier nå (under AP). Hvem er egentlig “vi” her, er det de som ofte passerer statens bomstasjoner, eller de som bare nyter fordelene av en god og trygg vei? Har ikke hele samfunnet nytte av en god og trygg basisinfrastruktur? Hvis ja; bør ikke da samfunnet via statskassa bekoste dette?

Bompenger er den dårligste måten å finansiere veier på, selv Sigbjørn Johnsen sa ". “Hvis du har penger på bok, kjøper du ikke varer på avbetaling”. Hvorfor synes AP at pendlere og tilfeldige bilister skal kjøpe vei på avbetaling, som jo bompengefinansiering er?

Debatten om konsekvensene av de forskjellige alternativ bør nå komme fram. Konsekvensene av å velge vestre alternativ med bru over fjorden, er mange og alvorlige. Så alvorlige at et kommunestyre med ærlige hensikter bør ta hensyn til befolkning og næringsliv og vurdere trasé i et helhetlig perspektiv.

Vegar Skogland, Kystpartiet i Tromsø