Arbeiderpartiet - skape , dele og leve ?

Arbeiderpartiets politikk forteller oss at det er godt å bo i Norge. Deres måte å skape, dele og leve på gjør at de fleste av oss har det bra. Ja, de fleste av oss har det bra, men hva med de som faller utenfor? Det er gjort og gjøres alt for lite for fattige, rusmisbrukere,eldre og svake samt barn og unge. Barn er de største taperne.

For mange elever har problemer med lesing og regning. Ikke alle får den behandlingen de trenger i helsevesenet. Noen eldre får ikke den omsorgen de fortjener osv.

Her i Norge er de rike blitt rikere og de fattige er og blir fattig, med ingen lys i horisonten.

Rulleteksten går over TV-skjermen daglig " Signaler fra folk om at de ikke er fornøyde med oss skal vi ta på alvor. Det gjør vi.

Ja gjør de det ? Hvor mange år skal folk som faller utenfor måtte vente på at det blir deres tur ?

A poor man begging and the rich man is digging in the poor man's pocket for money to give him a donation!

arbeiderpartiet, politikk, stoltenberg, regjeringen

Kommentarer


Når Arbeiderpartiet påberoper seg æren av at det er godt å leve i Norge er de temmelig frekke, mesteparten av velstanden kan vi takke oljen for, ikke arbeiderpartiet. At de samtidig vegrer seg for å ta ansvar for alt som er galt, og at de som jobber hårdt blir flådd i direkte og indirekte skatter, er kanskje enda frekkere. Gammelkommunismens slagord om å yte etter evne og få etter behov er for lengst forlatt, selv i Kina og Albania, men her synes den å leve bra. Først skal så mange som mulig “jobbe” i det offentlige, så må noen hundre tusen forsørges på trygder, enda det ofte synes som trygd er den beste medisin, de blir spreke som bare det, og så skal de få som er igjen av oss betale direkte, eller indirekte skatter lik 80% av vår brutto lønn for å finansiere det sosialdemokratiske paradis. Samtidig som dette skjer mottar AP statsråder gaver av slik størrelse at det må karakteriseres som bestikkelser fra sine venner omkring, Arbeiderpartiet har ansvar og æren for endel, men ikke for velstanden i Norge.

Nå er det da Ap som har regjert mesteparten av tiden etter oljealderen. Hadde vi privatisert alt hadde vi ikke hatt oljeinntekter å snakke om.

Så hva er alternativet? Er det de som har råd til å betale for seg som skal få hjelp?

For øvrig er det FN som forteller oss at det er godt å bo i Norge, faktisk et av de beste. Faktisk så ser hele Europa på den nordiske modellen som den beste. Selv Kina er interessert i å ta den i bruk. Men vi har det altså så ille her i landet?

En annen fordel man ser ved offentlig sektor er at 100% av overskuddet går tilbake til drift av Norge. Ikke bare 28% som er realiteten dersom private skal ta over.

Trond
Vi kan ikke bare takke AP for velferden i Norge. Det er alt for populistisk. Ved å ha forskjellige regjeringer vil vi få en mye bedre velferd enn bare fra AP. Det er lett å la seg blinde av sin egen politikk. Ap har ikke alltid hatt flertall på Stortinget. Derfor må vi takke alle partier på Stortinget.

Hvorfor har ikke AP gjort nok for de fattige i Norge i dag?. De har sittet i regjering nå i 5 av 8 år. De ville med SV få bort fattigdommen i Norge men med et pennestrøk ble den tanken borte. Aldri før har Norge hatt så mange fattige som akkurat under rødgrønn regjering. De rike blir rikere og fattige – fattigere. Her ser du at AP gir til de som har mest fra før. Nå skal regjeringen ta bort særfradraget til de aller sykeste i Norge. Det betyr at de som har lite fra før får enda mindre å rutte med. Særfradraget på medisin utgjør inntil kr.60.000.- Si til en fattig at AP vil ta bort kr.60.000 fra deres skarve uførepensjon. Jaja, det var den velferden?

Arbeiderpartiet – skape , dele og leve er sakset fra Jens Stoltenbergs webside. Videre, Arbeiderpartiets politikk forteller oss at det er godt å bo i Norge. Deres måte å skape, dele og leve på gjør at de fleste av oss har det bra. Ja, de fleste av oss har det bra, men hva med de som faller utenfor? Det er gjort og gjøres alt for lite for fattige, rusmisbrukere,eldre og svake samt barn og unge. Barn er de største taperne.

Jens fortsetter på sin webside. For mange elever har problemer med lesing og regning. Ikke alle får den behandlingen de trenger i helsevesenet. Noen eldre får ikke den omsorgen de fortjener osv. Deretter avslutter han med å si: " Signaler fra folk om at de ikke er fornøyde med oss skal vi ta på alvor. Det gjør vi.

Ikke vær så populistisk i din tankegang.

Vi kan jo ta opp fattigdommen. Her er det som er gjort til nå:

Regjeringen har satt som mål å avskaffe fattigdom. Det store skillet mellom de som sliter økonomisk og resten er ofte om de er i jobb eller ikke. Derfor er det viktigste tiltaket vårt å hjelpe folk med å komme i jobb, slik vi gjør gjennom kvalifiseringsprogrammene i NAV.

Vi har også økt sosialhjelpssatsene, bedret bostøtten, fjernet avgifter som rammer denne gruppen spesielt hardt og oppfylt opptrappingsplanene for rus og psykiatri.

Gode trygdeoppgjør har gitt viktige løft for minstepensjonistene. Samtidig som vi har holdt løftet om å beholde skattenivået på 2004-nivå, har vi gjort store endringer innenfor skattesystemet som gir en bedre fordelingsprofil.

Styrking av innsatsen mot fattigdom 2006-2009
Den særlige innsatsen mot fattigdom er styrket med 1 260 millioner kroner i statsbudsjettet for 2009. Med dette er de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økt med nærmere 2,9 milliarder kroner ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

Bred og langsiktig innsats mot fattigdom
Regjeringen har satt seg som mål å avskaffe fattigdom. Dette krever en bred og langsiktig innsats.

Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende perspektiv med innsats som kan bidra til å redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet. Vi trenger både gode velferdsordninger som inkluderer alle og mer målrettede tiltak.

Regjeringen setter fattigdomspolitikken inn i en større sammenheng og gjør den til en del av den samlede velferdspolitikken. Sentrale elementer i innsatsen er:

En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger
Videreutvikling av den nordiske velferdsmodellen
Et bredt forebyggende perspektiv
Målrettede tiltak mot fattigdom
I perioder med økende arbeidsledighet er det avgjørende å ha gode og universelle ordninger som fanger opp de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Regjeringen har særlig oppmerksomhet i forhold til de som er vanskeligst stilt. Innsatsen for å bekjempe fattigdom og motvirke forskjeller videreføres på bred front og med målrettede tiltak.

Handlingsplan mot fattigdom
Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en egen handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen inngår i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Hovedinnsatsområdene i denne planen er:

tiltak for at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid
tiltak for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og
tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte

For øvrig har kvalifiseringsprogrammet til NAV hatt en suksessfaktor på over 50%. Jobben er startet og den vil fortsette til vi er i mål.

Uff Trond, Jeg tor du snakker mye tull her

Kan du tallfeste hvor mye har de fattige fått mer ?
NAV har vært en fiasko
Handlingsplan mot fattigdom høres veldig fint ut men med et pennestrøk var den borte.
Aldri før har en regjering hatt så mye penger, og aldri før har vi sett så mange fattige. Spriket mellom fattig og rik er blitt betydelig større. Hvorfor skal dere ta bort særfradraget til de som trenger det mest, de syke ? Det er snakk om kr.60.000.- per år. Er du fattig og må betale for din medisiner kan du like gjerne legge deg ned for å dø siden du ikke har poenger til å betale for å leve.

Trond, nå prater du bare program, Alt det du sier om fattigdomsbekjempelse er “planer”, det er ingen konkrete tiltak du viser til, så lenge som fattigdomsbekjempelsen bare blir planer i fremtiden, hjelper det lite for de som lever nå. Når det gjelder skatt så siterer jeg følgende_:Samtidig som vi har holdt løftet om å beholde skattenivået på 2004-nivå, har vi gjort store endringer innenfor skattesystemet som gir en bedre fordelingsprofil._ Det eneste markante her er at skatten for pensjonister er økt, og de som belaster systemet minst har fått mest skatteønking. Når det gjelder NAV skjønner jeg ikke at du orker, det fins ikke ett eneste velfungerende NAV kontor i Norge, bare kaos og ventetid, kvalifiseringsprogrammet virker sikkert teoretisk, men hvor mange får seg en jobb som følge av dette? Da må du trekke bort de som går over på andre tiltak, de teller ikke. Du sier “Jobben er startet og den vil fortsette til vi er i mål” Dere startet i 2005, det er 5 år siden, skal dere nå i mål, behøver dere tilslutning i 2013, og det ser temmelig mørkt ut. Men dere kan jo forsvare dere med at dere i det minste “hadde en plan, men fikk ikke gjort noe med den”.